Refleksjon og reflekterende prosesser
Reflection and reflective processes

Author(s): Dag Sørmo
Subject(s): Education
Published by: Masarykova univerzita nakladatelství
Keywords: education; reflection; reflective processes;
Summary/Abstract: De fleste forstår refleksjon ut fra ordet refleks. Det er noe som skjer automatisk og brukes gjerne om lys som sendes ut i ulike retninger etter hvilken vinkel det kommer fra. En refleksjon i et vannspeil kan virke slik at speilbildet er nærmest identisk med virkeligheten som det avspeiler. Erfaringen vår sier at det ikke er slik. En liten forstyrrelse av vannspeilet vil endre refleksjonen og hindre en oppfatning av likhet mellom virkeligheten og speilbildet. Dessuten er vi nødt til å stole på tidligere erfaringer innenfor den verden vi er kjent med (Biggs, 1999). Dersom dette bildet brukes som metafor i og overføres til mentale systemer, kommunikasjon og virkelighetsoppfatning, kan det se ut som vi noen ganger ikke klarer å skille den ene virkeligheten fra en annen (Bateson, 1973). Vi kan ha problemer med å skille våre forestillinger og oppfatninger fra andres erfarte virkeligheter. Begrepene og ordene vi bruker kan fange oss inn i forestillinger om hvordan verden ser ut og hvordan våre egne erfaringene blander seg inn i oppfatningen av det som omslutter oss. Bateson sier at vi danner oss et bilde av noe og dette «noe» er det som skiller seg ut fra bakgrunnen. Det er det som er forskjellig fra de omgivelsene selv om vi ser både omgivelsene og gjenstanden på engang. Ut fra det som skiller seg ut får vi en oppfatning av gjenstanden. Det kan selvsagt også være andre elementer som skiller seg ut slik som lukt og smak, det vi kan se, føle og høre. Dessuten viser han til at begrepene vi bruker ikke er gjenstander vi har inne i hodet. Han bruker eksemplet om en «stol». Han sier at et bilde av en «stol» ikke er en stol, men et bilde av en stol. Dersom vi griper stolen og holder den betyr heller ikke dette at ordet «stol» bare er en avbildning. Vi har ikke en stol inne i hodet, men vi er enig om at det er en sammenheng mellom bildet og stolen (Bateson, 1972). Ut fra slik forståelse kan det være avgjørende hvordan veilederen tenker rundt samtalen med sin veisøker. Oppdraget kan være hvordan veileder klarer å skille ut det som er viktig for å forsøke å forstå veisøkeren, eller «den andre» som Kierkegaard har sagt (Kierkegaard, 1859).

• Details
• Contents